Britas kløktige bild

Filed in Uncategorized Leave a comment

Kjedelig start på ferien!

Filed in Uncategorized Leave a comment

Ferie forkjølelsen har slått til igjen, og det slår aldri feil! Hver gang jeg går ut i ferie får jeg et par deilige dager, og rekker akkurat å slappe av og komme meg i skikkelig feriemodus før forkjølelsen og feberen slår inn. Det virker som om kroppen min ikke helt tåler å slappe av! Det verste er at jeg blir som en mann når jeg er syk, sutrer og synes fryktelig synd på meg selv. Heldigvis kan jeg koble av med dette, og sove så mye jeg orker, for foreldrene mine har tatt med seg ungene på Langedrag, og blir borte i tre dager. Håper og tror at formen er bedre før de kommer hjem igjen! Det er med litt blandede følelser at de har reist uten meg. Langedrag er et fantastisk flott sted, og jeg var der mye i min barndom, så jeg skulle gjerne vært der igjen nå, for det er noen år siden sist. Likevel er jeg ganske fornøyd med å være alene akkurat nå. Jeg er ingen morsom mamma når jeg er syk, så jeg vet at ungene koser seg langt mer nå enn de ville gjort om de var hjemme med meg!

Dansekurs – hvor skummelt kan det være?

Filed in Uncategorized Leave a comment

Jeg har meldt meg på dansekurs. Milde himmel og pannekake! Jeg gruer meg som ett lite ospeløv i vinden. Jeg har aldri danset ett dansetrinn i hele mitt liv, og nå har jeg plutselig meld meg på ett helt kurs. Jeg har ikke peiling på hvordan det skal gå. Jeg blir nesten kvalm av redsel, jo. Skulle tro at det var ett skikkelig skummelt møte med noe så farlig at man ikke overlever engang. Og så er det bare ett enkelt kurs i det å danse. Danse sammen med noen eller danse alene til og med. Ikke noe skummelt med det i det hele tatt, tror jeg. Jeg kan jo ikke vite det helt da, men det ser nå ikke sånn ut på folk som danser, at det er så farlig liksom. Det var vel egentlig ett lite innfall, for jeg satt bare og spilte og så poppet det opp en reklamesnutt om dette kurset da. Ja, så fikk jeg ustyrtelig lyst til å lære. Det ser jo ganske morsomt ut, men det er det med å få med seg beina på riktig sted. Det er jo det som er det skumle, tror jeg. Det og det å tråkke på noen. Noe så pinlig! Men som det sto i reklamen, så var det noen alle går igjennom, det å tråkke på beina til noen. Så jeg får vel stole på dem, da, at det ikke er så ille som skrekken min sier at det er.

TOP